Statusrapport

Det blir fort sånn når man prøver å holde venner og kjente oppdatert med bloggen; man er alltid ivrig i begynnelsen, for da har man alltid så mye å skrive om! Hvordan fargen er på blomstene, hva maten smaker, hvordan menneskene ser ut og mye annet. Alt er jo nytt. Men, når dagene går og man innser at man faktisk er blitt innhentet av hverdagen på fremmed jord, stopper plutselig skrivekløen ganske brått. Ikke fordet, jeg oppdager stadig nye, finurlige ting ved denne facinerende byen. Som for eksempel idag da jeg skulle være med å levere Ingrid Mathea og Peder på skolen (ja, det heter faktisk førskole selv om de bare er 3 1/2 og 2 år...). Når vi skulle kjøre inn på parkeringsplassen, var det faktisk en egen parkeringsvakt som var veldig ivrig i tjenesten, og på en flott måte med hvite silkehansker viftet han bestemt med armene og gav oss nøye tegn på hvor lenge vi måtte vente før det var klart til å kjøre inn på plassen. I mellomtiden rakk han å løpe bort til minst to andre biler for å assistere i ryggingen. Om det er på grunn av erfaring med kinesiske kvinners noe manglende kjøreegenskaper eller generell irritasjon på dårlig parkeringsutnyttelse vites ikke, men uansett var det ganske festlig å observere!
Ellers har jeg slappet endel av med en god bok på sengen i helgen, foruten et lite besøk i en imponerende fin blomsterbutikk, søndagsfrokost ved Robertson Quay og gudstjeneste i Sjømannskirken med påfølgende grillmiddag på kvelden. Full av nye krefter til en ny arbeidsuke... Eller trenger jeg egentlig så mye krefter til det?!?