Besøk!

Til alle dere som lurer på om jeg har rotet meg bort i Singapore og ikke funnet veien tilbake til tastaturet; jeg har ikke det altså! Jeg er bare litt off-line om dagen, grunnet stort besøk fra Norden! Mamma og pappa kom blide og fornøyde på torsdag ettermiddag, siden har det gått slag i slag. Av utvalgte destinasjoner kan nevnes Sentosa (tenk, mamma var med på Cable Car!!), Singapore Botanic Gardens, Sjømannskirken, shopping på Ochard road, Singapore Sling på Raffles (obligatorisk for alle som er i Singapore) og middag langs Singapore river ved Clarke Quy for å nevne noe. Har akkurat kommet hjem fra nok en begivenhetsrik dag, med "omvisning" på universitetet, hvertfall av en brøkdel, Singapore Zoo, og nå i kveld på Night Safari. Man blir ganske mettet med inntrykk i løpet av sånne intense dager! Blir nok rart når de drar igjen, selv om jeg gleder meg masse til Rina og Egil, Ingrid Mathea, Peder og Aurora kommer nedover imorgen!! Mamma og jeg poserer foran et av X-antall slag orkideer...
...et annet slag, men fantastisk vakker!
Har noen noen gang sett Venke og Erik i slike omgivelser? Tror de har kost seg fælt!!

Eller for ikke å snakke om meg selv; stadig vekk må jeg minne meg selv på at jeg er kun 137 km fra ekvator!

Hverdag og fest

Bare en kort, liten rapport om hvordan jeg har det i herdagen! På bildet over ser dere to utrolig koselige jenter som jeg har blitt kjent med på labben her. Til venstre er Natalie, en "lokal" PhD-student. Veldig hjelpsom og hyggelig! Til høyre er Faezeh, min gode venn fra Iran. Jeg er veldig glad for å ha henne her, hun er også på et forskningsopphold, skal være her i 6 måneder. Hun har allerede blitt min trofaste lunsjvenn! Legg forresten merke til knekken i kneet mitt, et tiltakk satt i verk for å virke litt lavere enn jeg egentlig er..JiuanYn er en slags bachelorstudent som jeg skal jobbe sammen med mens jeg er her nede. Litt vanskelig å bli satt som veileder for en student når jeg ikke vet så mye selv, men han er kjempeflink og hyggelig, så det er litt mindre stress enn hva det kunne ha vært! Nå er vi så smått kommet i gang med eksperimentene, men foreløpig er vi begge to i læringsfasen. For de som er spesielt interessert; i dag har vi første dag med GC/MS:) Tror det kommer til å bli noen hyggelige dager på lab, selv om det er usannsynlig dårlig plass her. Kommer nye studenter hver dag, og vi får mindre og mindre "kontorplass", om det kan kalles kontor (les: en liten flik på benken på labben) i det hele tatt.
Natalie og Faezeh har bursdag på samme dag denne uken, så da disket gutta opp med kake og kort! Over ser dere Kelvin, en annen student her på labben. Han og Jian Yn arrangerte kalas midt på en onsdag. Hyggelig gjort!

Dette er altså mine venner på jobben så langt. Fire trivelige mennesker som jeg gleder meg til å tilbringe mer tid sammen med framover!

Ellers så gleder jeg meg nå veldig til mamma og pappa kommer, skal møte dem på flyplassen om tre og en halv time!! Vi skal være turister sammen i 6 dager. Jeg er veldig takknemlig for at det la seg til rette for dem slik at de kunne komme på tross av bestefars sykdom i Norge.

Terapi

Idag har jeg lekt turist for første gang, og tro det eller ei, men jeg har av alle steder vært i Jurong Bird Park! Dere som kjenner meg vet jo at fugler er min største skrekk her på jord. Så, liksom for å prøve og vende meg til disse skumle skapningene først som sist, dro jeg altså sammen med mine to iranske venner til denne parken, som visstnok skal være verdens fineste ifølge singaporeanerne selv. Det er forresten en karakteristisk greie ved Singapore; alt skal være bitte litt flottere og større enn ellers i verden. Ikke det at jeg har turnert verdens fugleparker, så noen sammenligning blir det vanskelig å foreta, men jeg må jo innrømme at parken var fin, den!

For her var selvfølgelig fugler i all verdens størrelser, form og farger. Syngende fugler, malende fugler, hva du måtte ønske. Det må sies at Norges fuglefauna blir sørgelig kjedelig sammenlignet med endel av fuglene jeg så. Heldigvis slapp jeg helt nærkontakt med noen av dem, selv om noen av dem var skrekkelig nære, jeg kunne nesten kjenne vingeslagene der de snittet hodet mitt. De fikk ikke noe mat av meg, nei!

Jeg var naturlig nok ganske stolt av meg selv som klarte å gjennomføre dagen, særlig fornøyd var jeg med at jeg klarte å ta såpass nærbilder av fuglene! Men til alle som nå tror at jeg er kvitt ornitofobien og at jeg aldri mer kommer til å skvette når jeg ser en liten spurv; jeg må nok dessverre skuffe dere…
Orchard road, Singapores shoppinggate nr 1, var målet mitt på lørdag. Den ligger kun ett stopp med t-banen fra der jeg bor, så det er ikke noe stor sak å komme seg ned dit. En helt annen ting er å komme seg opp fra t-banestasjonen. For maken til folkestim skal du lete lenge etter! Begrepet ”Sild i tønne” får liksom en helt ny betydning her i landet. Det sier seg jo for så vidt selv når det er så mange mennesker i såpass lite land. Bare forestill deg hvordan det ville vært dersom hele Norges befolkning skulle stues sammen på et areal som ikke er større enn 1/3 av Vestfold fylke! Da måtte også vi begynne å bygge hus oppå hverandre, bokstavelig talt. Alle disse menneskene som var ute og shoppet på en lørdag gjorde at turen ikke ble så veldig omfattende. Men det er artig å betrakte det hele litt på avstand! Rusle rundt i forskjellige kjøpesentre og prøve som best man kan og unngå alle selgerne som prøver å selge deg allverdens elektronikkutstyr, smykker og skreddersydde klær. Nå hadde det seg sånn at jeg tilfeldigvis var på jakt etter en IPod. Hadde det ikke vært for at selgerne visst nok er gode på lureri, kunne jeg fått en IPod ganske rimelig i en av disse elektronikksjappene. Men jeg var nok litt for pysete, så det endte med at jeg gikk til Apple-senteret og kjøpte av profesjonelle folk i stedet…

Regnvær

Her om dagen var jeg på en liten rusletur i et område som heter Clarke Quay, visst nok et eldorado for de som liker bynatten og dens muligheter! Nå er ikke jeg akkurat blant dem, så jeg tok for meg området en søndags formiddag. Overraskende lite folk, det føles som om jeg var den eneste i hele Singapore som var ute. Disse artige paraplyene var spent over et relativt stort område med gågater og spisesteder, og jeg skulle snart få merke hvorfor:)

Jeg tenkte å få litt oversikt over de sentrale delene av bykjernen ved hjelp av et aldri så lite elvecruise. Selv om jeg kan se for meg at det er ennå koseligere å ta denne turen på kvelden, fikk jeg sett ganske mye fra denne kanten. Central Business District, det berømte landemerket Merlion (på bildet), scenen hvor National Day Parade gikk av stabelen på lørdag og Fullerton Hotel for å nevne noe. Men det som nesten var det mest imponerende skuet var de tunge regnskyene som kom fra nord... Så skulle endelig jeg også bli innviet i det berømte singaporeanske regnværet. En ting har jeg heldigvis lært allerede; ha alltid en paraply på lur, uansett hvor solfylt det ser ut når du går hjemmefra om morgenen!

Idet jeg skulle gå av båten, begynte det å bøtte ned. Da var det ingen nåde, ei heller for de australske turistene som satt ved siden av meg på elveturen, og som uheldigvis ikke hadde tatt med seg noen paraply. Men heldigvis for dem har Singapore vært utfor et regnskyll eller to tidligere, derfor disse artige, store paraplyene over gatene i nærheten.

Derfor brukte jeg en time eller to på en kafe og ganske enkelt betraktet livet. Som for eksempel de festlige, små barna som elsket vannfontenen midt på plassen. De hadde tydeligvis ingen restriksjoner når det gjaldt å bli tvers igjennom våte (kulde er ikke noe nevneverdig problem her), så de hoppet og spratt og frydet seg med vannet til bleia hang tungt nede på knærna. Eneste gangen de ble stoppet av foreldrene var da de begynte å drikke vannet fra fontenen. Da kom pappa ilende til med vannflaska i stedet. Men det var visst mye gøyere å drikke fra fontenen:)

Ellers så slår det meg hvor fort vi mennesker klarer å vende oss til hverdag. Stå opp om morgenen, spise frokost, sette seg først på den ene, så den andre bussen (som forøvrig er stappfulle nå om dagen; semesteret på NUS har startet), for så og installere laptopen på labben. Det har blitt hverdagen foreløpig. Men jeg har fortsatt ikke helt kommet igang med noe seriøst arbeid ennå, derfor bruker jeg foreløpig det meste av tiden foran PC'n. Selvfølgelig alltid på jakt etter livstegn fra venner og kjente i Norge!

Singapores nasjonaldag

Etter dagen i dag kommer 9.august aldri mer til å bli det samme for meg. Datoen kommer til å stå spikret i minnet som O store nasjonaldag for O store, lille Singapore. Ikke vet jeg helt hvorfor, men det er en enorm forskjell på nasjonalisme her nede i forhold til i Norge. Hadde nordmenn prøvd seg på halvparten så patriotiske, selvskrytende og pompøse sanger om Norge, hadde folk ropt og skreket og klaget på nasjonalisme med en gang. Måten de feirer " The spirit of Singapore" på hadde rett og slett ikke latt seg gjøre i Norge. Men det har vært ganske fasinerende å føle litt av dette glødende engasjementet til den unge 43-åringen fra innsiden! Ikke rart de kommer seg opp og frem her i verden med den selvtilliten de har til seg selv, singaporeanerne.
Foruten National Day Parade på TV, har vi "feiret" dagen med grøt på sjømannskirken etterfulgt av en liten kjøretur på østsiden av Singapore. Begynner å danne meg et bilde av hvordan de forskjellige distriktene i Singapore henger sammen, alltid vanskelig å forestille seg på forhånd bare ved hjelp av kart. Men det begynner å bli klart for meg at denne lille øya inneholder så mye, mye mer enn man kan forestille seg på forhånd! Litt artig er det jo også at svære IKEA-logoer og Jotun maling plutselig dukker opp foran deg...

Bra mennesker!

I dag klarte jeg faktisk å være på jobben kl kvart på ti, ny rekord foreløpig! Er forresten ikke sikkert at det er noe vits i å streve med å komme noe særlig tidligere, tror rett og slett ikke folk her nede begynner på jobb før de tidene. Men til gjengjeld så jobber de til kl åtte-ni på kvelden... De gode ideene har foreløpig ikke akkurat kommet deisende ned i hodet mitt, så jeg har ikke kommet igang med praktiske ting på labben ennå. Men jeg setter min lit til at en opplevelsrik helg vil sette igang de kreative tankene også hva forskning angår!
Men nå vil jeg heller fortelle om to opplevelser jeg har hatt idag. Hver torsdag arrangeres det lunsj i sjømannskirken, som ikke ligger så veldig langt unna universitetsområdet her. Men universitetsområdet er ikke hva jeg er vant med, her må man nemlig ta buss for å komme seg rundt. Så, etter å ha tatt bussen og gått av på feil sted for 2.gang på like mange dager, klarte jeg til slutt å finne fram til sjømannskirken. Litt rart og plutselig sitte blant 40 andre nordmenn når man ikke har hørt så mye annet enn singlish og mandarin de siste dagene! Men på sjømannskirken blir man alltid tatt godt i mot, med meg intet unntak. Ekstra koselig er det når husmor Therese allerede vet hvem jeg er før jeg har sagt navnet mitt. Takk for annonseringen, Rina! Det varmet:)
Så, når jeg skulle gå opp til NUS igjen, hadde jeg blitt fortalt at det var en snarvei. Det eneste, lille problemet var at denne snarveien gikk gjennom noen blokker, trapper, gangveier osv. Puh, ikke så lett og orientere seg i stabelvis med studentblokker (som forøvrig er 52 ganger vakrere enn blokkene på Kringsjå, hvertfall utenpå!) Derfor spurte jeg ei jente som så hyggelig ut om hun kunne forklare meg veien til NUS Internal Shuttle Bus. Å jo da, det kunne hun så visst, ikke bare at hun ville forklare veien, hun ville til og med følge meg bort til bussen! For hun hadde nok av tid, forklarte hun meg. Slik kom jeg meg uten problemer til rett busstopp, og jammen klarte jeg ikke å hoppe av på riktig busstopp også:) Godt det fins slike mennesker!

Noen bilder og litt til

Bildene er tatt to meter fra der jeg bor! Ikke så gal start på morgenen og rusle gjennom dette anlegget:)

Endelig gikk det bra å legge ut noen bilder! Som dere ser, har jeg det fint rundt meg om dagen. Ikke det at hele Singapore ser sånn ut, men det er mye grønne planter og rennende vann rundt omkring som skaper en veldig behagelig og sydlandsk atmosfære.

Ting begynner så smått og gå seg til nå. Legger meg stadig tidligere på kvelden, og klarer å stå opp tidligere og tidligere for hver dag. Kanskje jeg klarer å komme meg på jobb kl halv ti imorgen? Apropos det å komme seg til jobb; nå har jeg funnet sånn nogenlunde ut av det med bussen til jobb. Må bytte buss en gang, hele turen tar nærmere 50 min hjemmefra og til NUS. Foreløpig går det veldig fint, bussene har air-condition og det er nok av ting og mennesker å betrakte på turen. Selv prøver jeg å oppføre meg så verdensvant som mulig sånn at ikke det lyser ukjent turist av meg...

Har enda ikke vært noe særlig rundt i byen, er ikke noe vits i å gjøre hele Singapore første uka! Men jeg regner med at overskuddet til å utforske ting kommer etterhvert. Håper hvertfall jeg får overskudd til å utforske ting på jobb, det er jo tross alt derfor jeg er her! Ikke så lett å prøve og virke lur, ideene kommer foreløpig ikke ramlende ned i hodet mitt. Men regner med at det går seg til om noen dager, og at jeg kommer igang med laben. Labfasilitetene her er bra, men jeg skjønner at jeg er litt bortskjemt når det gjelder instrumentparken vår. Her er det mange mennesker på relativt få instrumenter. Men jeg satser på at det ikke blir noe stort problem likevel.

Første dag

Ikke så enkelt å sammenfatte denne første dagen i Singapore på noen få linjer. Til det er inntrykkene for mange og store, selv om det egentlig ikke har skjedd så mye. Men når en er på et så for meg totalt fremmed sted, blir selv den minste detalj litt mer krevende enn når man bor hjemme i trygge, lille Norge! Da jeg gikk ut i byen for første gang på egenhånd, hadde det gått overraskende bra med jetlaget så langt. Skjønner egentlig ikke hva det er, jeg...
Vel, første mål for utflukten var nærmeste kjøpesenter for å skaffe nytt sim-kort. Selvfølgelig var det ikke mulig å innstallere det i min eksisterende mobil, noe som resulterte i et raskt og greit mobilkjøp... Nummeret kan jeg legge ut senere.
Når jeg gikk omkring og kikket, slo det meg ganske fort at forskjell i størrelse på meg og singaporeanerne er ganske stor. Vel er jeg vant med å være høy, men det er ikke ofte jeg ser ned på så mange folk på en gang! Dere kan trøste dere med at det kun gjelder å fysisk sed ned på:) Følte meg ikke så høy i hatten når jeg ruslet rundt, litt slitsomt med nye inntrykk og lukter rundt hvert hjørne. Men moro er det likevel!
Etterhvert resignerte min eventyrlyst, kollektivtransport til National University of Singapore ble ofret til fordel for taxi denne første dagen. Taxi er ganske billig her, 50 kr for en 20 min tur kan man ikke klage på! Da jeg kom fram, trodde jeg det var en ganske enkel sak å finne fram til avtalt person. Men inngangen til Insitute of Chemistry var ikke så selvforklarende som det meste andre her i byen, så det tok litt tid før jeg endelig fant noen jeg kunne spørre om hjelp. Tilslutt fant jeg han jeg lette etter, heldigvis:) Har naturlig nok ikke jobbet veldig hardt i dag, bare sett litt rundt og hilst på noen jeg skal jobbe sammen med. Blant annet ei jente fra Iran som skal være her i 6 mnd, og som jeg kommer til å jobbe ganske tett sammen med. Selv om hun bare hadde vært her i et par uker selv, var hun hjelpsomheten selv når det gjaldt å skjønne kollektivsystemet. Så med nytt kort i lomma og et godt kart kom jeg meg hjem på egenhånd ved å ta ruten buss - buss - T-bane - T-bane. Har hørt rykter om at det finnes enklere måter å komme seg fra A til B på imorgen...

Framme!

Plutselig er jeg her, ganske uvirkelig. Men egentlig føles det helt naturlig å være i Singapore også, hjernen min har tydeligvis vært mer innstilt på å dra enn jeg har trodd! Turen nedover gikk helt etter planen, selv om en times mellomlanding i Frankfurt ikke var mer enn akkurat det jeg trengte for transfer... Takket være den nettopp avblåste streiken i Lufthansa var det så som så med flymaten, men kan ikke klage på sult likevel. 8 timers søvn på flyet nedover gjorde at turen gikk relativt raskt. Ikke så rent lite spennende var det å se om bagasjen min hadde kommet seg med samme fly som meg, særlig tatt i betrakning at jeg hadde 9 kg overvekt. Da var det godt å møte litt velvillighet på Gardermoen. Varme tanker til mannen som lot meg slippe unna med betaling for 4 kg og en sone mindre! Men for å avslutte bagasjehistorien; kun 15 min etter landing kom begge kolliene rolig og stille ut på bagasjebåndet til min store lettelse. Ikke vanskelig å forestille seg at Changi Airport gang på gang blir kåret til verdens mest effektive flyplass. Da var det ingenting mer som kunne sette kjepper i hjulene for en perfekt ankomst til Singapore! Utenfor stod Egil og ventet; jeg er ikke så rent lite takknemlig for at jeg kan bo hos noen kjente! Allerede på kjøreturen inn til byen slo det meg hvor vakkert og rent det var alle steder. Selv om asfalt er asfalt også her i Singapore, er hele atmosfæren likevel ganske anderledes enn hva jeg er vant med. Varmen og fuktigheten her er ikke så slående som jeg var redd for, har jo fått god trening i Norge de siste dagene før jeg reiste. Men det kunne visst være atskillig verre her i følge lokalkjente... Leiligheten jeg får lov til å bo i er fire etasjer høy og utrolig fin, med fantastisk svømmebasseng og vann- og grøntannlegg rett utenfor døren. Og når det i tillegg følger med egen hushjelp som insisterer på å få lage mat og vaske klær til en, blir det akkurat som å bo på hotell:)
Fikk vært en liten tur ute i byen ikveld også, vi dro til Holland Village for å spise middag. Et lite kvartal som særlig er populært blant alle utlendingene som er stasjonert i Singapore.
Alt i alt har det vært et udelt positivt inntrykk så langt, så gjenstår det å se om jeg klarer å takle jet laget i natt og i morgen... For i morgen skal jeg ut på egenhånd og finne frem til Universitetet, da tror jeg det kan være greit å være nogenlunde klar i toppen:)