Noen små inntrykk av hvordan jeg har det i hverdagen på NUS (National University of Singapore)! De første dagene var det ganske vanskelig å orientere seg i denne jungelen av bygninger og gater. Universitetet i Oslo blir som en lekeby i forhold... Men kart er satt opp overalt, så det er tydeligvis ikke bare jeg som føler meg litt bortkommen på dette området! Med god hjelp av labvennene mine og shuttlebussene som kjører rundt hele tiden, kom jeg relativt fort inn i systemet likevel.
Dette er bygget jeg jobber i til daglig. De har stort sett ikke tatt seg bryet med å bygge vegger rundt gangene og korridorene sine her nede, så vi går mye utendørs rundt omkring på byggene. Men det er igrunn bare godt å varme seg litt innimellom; en annen litt snodig ting med å være her nede. Air-condition inne på labben gjør at det nesten blir litt kaldt (ja, det er faktisk mulig å få det kaldt på labben!). Da er det bare til å late som om man har et lite ærend ute for å bli varm igjen.
Rett utenfor der jeg jobber er det et enormt stort treningsfelt, som faktisk er ganske innbydende, det er nesten så jeg får lyst til å begynne å jogge rundt på banen selv... Men enn så lenge ligger joggeskoa langt nede i kofferten!
Litt mer av de eksotiske omgivelsene jeg omgir meg med i hverdagen. Første dag jeg kom hit, havnet jeg inne i denne "bakgården" og visste hverken ut eller inn. Ikke så lett å finne fram her på måfå! Men etter en stund fant jeg fram til riktige personer, så det ordnet seg relativt greit til slutt.
Et lite glimt fra laben, hvor jeg diskuterer de siste "resultatene" med Jian Yn. Ikke det at vi kan skilte med så mye resultater ennå, det går vel heller tregt med forskningen... Vi er mange som må dele på det samme utstyret, og når vi først får tilgang på det så virker det (selvfølgelig) ikke sånn som vi vil. I tillegg er systemet her mye mer hirearkisk her enn vi er vant med i Norge, så det er ikke så lett å gjøre det jeg selv har lyst til...
Sara og Faezeh har vært mine trofaste lunsjvenner hele den første måneden, det har vært utrolig koselig! Men igår var det bom slutt da de begynnte å faste pga ramadan. Så da blir det lunsj alene i kantina i en måned... Ikke snakk om noen felles lunsj med de andre på gruppa her, nei!
Så, bortsett fra at ikke ting går strøkent og sånn som jeg helt hadde tenkt meg på jobb, stortrives jeg med livet i Singapore. Var selvfølgelig litt trist når mamma og pappa dro i forrige uke, men jeg koser meg veldig sammen med Ingrid Mathea (3 1/2), Peder (2) og Aurora (10 mnd). Tror nesten at Ingrid Mathea kommer til å bli forsker en vakker dag, hun spør om alt mulig "mamma, hvorfor...". Igår lurte hun fælt på hvorfor det ble lyd når hun klappet i hendene, og jeg prøvde å forklare henne at det blir usynlige bølger av lyd i lufta når to ting kræsjer. "Men, hvorfor det åsså??" var svaret jeg fikk:) Utrolig underholdende, hvertfall for meg, men kanskje ikke for Rina som alltid må svare på de mest finurlige spørsmål?!?
Overalt hvor jeg så, var det vakre ting å feste øynene på. Ja, jeg hadde nesten problemer med å se klart, så blendene hvit som sanden var. Borte var all verdens bekymringer, det var bare å konstatere at verden klarte seg sørgelig bra uten min tilstedeværelse noen dager!
For de som lurer på hva dette har med forskning å gjøre; ingenting! Mange av dere vet sikkert at jeg ikke trives så godt på jobb. Derfor prøver jeg å si til meg selv at det er viktig å finne på ting som gjør at oppholdet her nede kan sees tilbake på med positivt fortegn. Dette var så definitivt en sånn ting!!
Snorkling har egentlig aldri vært noen stor drøm for meg, har ikke fundert så mye på hva det innebærer. Men man kan jo ikke la sånne muligheter gå fra seg, så jeg la meg på svøm med dykkermaske og snorkel, ganske uvitende om hva som skjulte seg der nede. Det var fantastisk! Ganske enkelt uvirkelig å svømme i en slags rar symbiose med fisker i alle regnbuens farger. Det eneste som manglet var et undervannskamera. Men korallene og fiskene kommer til å sitte spikret i minnet i mange år framover!
Fiskene var riktignok ikke helt uskyldige, de heller. Mating var en artig opplevelse, bortsett fra når de bet. For det gjorde de, de gikk ikke av veien for å svømme rett mot ansiktet mitt. Jammen fikk de ikke bitt meg et par ganger også. Derfor er jeg den (stolte?) innehaver av 12 små rifter sammensatt i et sugemerkemønster på overarmen:)
Til alle dere som lengter vekk fra høsten i Norge akkurat nå; nyt den! Livet her ved sydeligere breddegrader har mye å by på som vi bare kan drømme om i gamlelandet. Men det er jammen omvendt også! Mye kunne vært sagt om det, men jeg føler veldig behov for å avrunde med at vi er heldige som bor i Norge, tross alt:)
Tilslutt et bilde fra en stille søndagsmorgen langs Singapore River. Er på vei for å møte Rina, Egil og ungene til søndagsfrokost i går. Jeg har bodd på hotell de par siste nettene fordi sengen "min" i Gilstead rd er lånt bort til Rinas kusine (Maya) og hennes venninne (Dina) fra Norge. For to syttenårige jenter er vel Singapore med sine shoppingmuligheter et eldorado! Men imorgen drar Rina og ungene, Maya, Dina og jeg til ei lita øy utenfor østkysten av Malaysia på ferie. De som er misunnelig kan se på www. rawasfr.com for ytterligere info:)
Peder blir omfavnet av en søt kanin. 
