Beklager så meget denne noe trege personen som står bak denne bloggen. Du verden, så fort det dabber av med skrivekløen nå som alt er ved sitt vante igjen! Men det betyr selvfølgelig ikke at jeg ikke har noe å skrive om. Selv om hverdagen igjen har befestet sin posisjon og jeg etterhvert begynner å føle fotfeste på norsk jord. Adventstiden som vi nå befinner oss i, er en rar tid synes jeg. Det kommer så an på hva man gjør den til selv. For veldig mange, inkludert undertegnede, kan den ofte bli preget av stress og mas, fly fra det ene julebordet til det andre, hive seg ut i byjulekaoset for å kapre alt man kan av gaver og siste stæsj til festen. Men i år ser det litt bedre ut for meg; tenk så lur jeg var da jeg brukte den gode tiden jeg hadde i Singapore til å kjøpe julegaver! Så gjenstår det å se om noen blir fornøyde...
Bildet over viser litt av velsignelsene jeg blir velsignet med om dagen. Torill og jeg trives veldig godt med å dele 40 m2, og Torill viser sin takknemlighet ved å lage middag til meg når jeg kommer hjem fra jobb. Denne dagen sto spekemat på menyen!
Ingen kan klage på utsikten fra kontorvinduet mitt om dagen! Det er som å leve i et amerikansk eventyr...
